Skjev hofteprotese kan forhindres

Forleden leste jeg en artikkel om et forskningsprosjekt som viste at hofteprotesen har større risiko for å bli satt skjevt inn hvis kirurgen bruker fremre tilgang enn hvis en av de andre tilgangene blir brukt. Tilfeldigvis hadde jeg samme dag en pasient med skjev hofteprotese. 

Pasienten var hos meg med venstresidige hoftesmerter. Han var tidligere operert med bakre tilgang og var fornøyd med operasjonen, som var utført for flere år siden, selv om han brukte krykker i mange uker, hadde smerter i tre måneder og måtte på opptreningsinstitusjon. Siden han var hos meg på grunn av smerter i den motsatte hoften, ble det tatt røntgenbilder, og disse viste at protesen var satt inn temmelig skjevt. Den var for liten også, for hvis kirurgen setter inn protesene skjevt, kjennes den større ut enn den er. Problemet med en skjev protese er at den kan synke ned i lårbenet og at den gir feil bredde mellom lårben og hofteben.

Jeg bet meg litt ekstra merke i artikkelen om skjeve proteser fordi jeg har forsket på dette selv. I en artikkel som Filip Bjørdal og jeg skrev i fant vi at det er viktig å beregne riktig bredde i en hofte, akkurat som det er viktig å beregne riktig lengde. Feil lengde gir benlengdeforskjell, som er adskillig mer plagsom enn feil bredde. Vår artikkel ble brukt som referanse i den ferske artikkelen, og det er spennende å se at det man har forsket på, faktisk blir lagt merke til.

Men hva er forklaringen på at en hofteprotese kan settes inn skjevt? Det handler først og fremst om hvordan den øverste delen av lårbenet ser ut under en operasjon. Ved alle tilgangene skjærer man over lårhalsen for å fjerne lårbenshodet. Lårhalsen er vinklet i forhold til lårbenet, og kirurgen fristes til å sette ned protesen i en vinkel som er mer i retning av lårhalsen enn lårbenet. Dette er noe alle vet. Ved bruk av fremre tilgang er det ekstra viktig å være klar over dette. Derfor bruker jeg alltid røntgen apparat under operasjonen. Med et røntgenapparat kan man i løpet av sekunder få et bilde av prøveprotesen, og skjevstillinger blir oppdaget og kan korrigeres. Hvis man ikke bruker røntgen under operasjonen, vil man ikke oppdage disse skjevhetene før etter at operasjonen er ferdig og det blir tatt et vanlig kontrollbilde, vanligvis dagen etter. Da er skaden allerede skjedd, men kirurgen får i det minste vite hva han eller hun skulle ha gjort under operasjonen. Bruker man fremre tilgang med røntgen, slik jeg gjør, vil man ikke behøve kontrollbilde dagen etter. Jeg ser under operasjonen på røntgengjennomlysningen at protesen står riktig 

 

Hvordan gikk det så med min pasient? Under operasjonen tok jeg et bilde som viser at prøveprotesen var litt liten og sto litt skjevt. Jeg kunne derfor korrigere dette ved å rette den opp og gå opp to størrelser. 

Fornøyd kirurg, fornøyd pasient!


Utskrift   E-post