Sprøytebehandling av artrose

Artrose er en plagsom tilstand som gir smerter, hevelse og nedsatt funksjon i ledd. På norsk kalles tilstanden for slitasjegikt. Den bryter ned brusk og gir hovne leddhinner som gir hevelse og væske i leddet. Resultatet er smerter og nedsatt funksjon som igjen gir nedsatt livskvalitet. Det finnes mange behandlingsmåter, men ingen fjerner artrosen.

Felles for alle metodene er at de kan gi litt lindring og i mange tilfeller akseptabel livskvalitet. Trening - styrke, utholdenhet og tøying- bidrar til å holde musklene i orden og leddet mykt. Betennelsesdempende tabletter, som Ibux, Naproxen, Arcoxia og mange andre, demper betennelsen.
Det finnes også flere forskjellige stoffer vi kan sprøyte inn i leddet. Kortisonsprøyter er velkjent og har vært brukt i mange år. Den er effektiv i å dempe akutte smerter fordi den er virksom mot betennelsen, og kan godt kombineres med tapping av væske fra leddet. Vi er imidlertid bekymret for bivirkninger, både i resten av kroppen og i leddet.
Hyaluronsyre kan også injiseres inn i leddet. Det er kunstig framstilt leddvæske, og har både en smørende og en betennelsesdempende effekt. Vi kjenner ikke til at det finnes bivirkninger av stoffet, men man kan få komplikasjon i form av infeksjon i leddet - det gjelder alle sprøytebehandlingene. Infeksjon er vært sjeldent, men alle vi som jobber med dette, har sett flere tilfeller av infeksjoner etter sprøytebehandling.
PRP er en nyere form for behandling som også injiseres i leddet. Til forskjell fra hyaluronsyre, er PRP framstilt av eget blod. PRP står for platelet rich plasma, det vil si at det vi injiserer har en høy konsentrasjon av blodplater. Blodplater er en slags celle i blodet som har til oppgave å stoppe blødninger, men blodplatene inneholder en mengde proteiner som virker oppbyggende og betennelsesdempende i slitte ledd. Man tar en blodprøve fra armen og sentrifugerer blodet slik at alle de røde blodcellene blir borte. Deretter trekker vi ut plasma i en egen sprøyte. Det blir ca 3 milliliter plasma igjen, som settes inn i kneleddet, eller andre ledd. Det anbefales i utgangspunktet at man setter tre sprøyter med en ukes mellomrom for best effekt. Effekten kan vare opp til et år. Det forskes intenst på disse behandlingsformene, og man vet ennå ikke hvilken som er best, og om man skal bruke de ulike behandlingene i kombinasjon. Man vet heller ikke hvor ofte sprøytene bør settes. Jeg snakket nylig med en kollega som mente at man skulle starte med fem behandlinger fordelt over fem uker og deretter fortsette med en sprøyte hver tredje måned. Dette kan absolutt diskuteres, og foreløpig anbefaler vi tre sprøyter i oppstarten. Ulempen med de nyere behandlingene er at de er forholdsvis dyre og at virkningen kan være noe uforutsigbar. 

Det gjelder ikke minst behandling med stamceller. Dette er det siste tilskuddet, kanskje det mest lovende rent teoretisk, men også det minst utforskede. Vi har alle stamceller i kroppen. Dette er celler som kan utvikle seg i forskjellige retninger, blant annet til bruskceller. Man kan høste stamceller fra underhudsfett og lage et konsentrat som sprøytes inn i leddet. Man tenker da at stamcellene kan snu nedbrytningsprosessen i brusken og bygge ny brusk. En fersk studie (Ha et al, 2019) antyder at behandlingen er virksom og at man kan se ny brusk både ved MR undersøkelser og ved kikkhullsoperasjoner. 

Jeg har foreløpig ikke prøvd stamcellebehandling, men kanskje det er framtiden? 


Utskrift   E-post