En hofteprotese består av to hoveddeler; en stamme og en kopp. Stammen sitter i lårbenet og koppen festes i bekkenet. Under operasjonen kobles de sammen i selve proteseleddet.
Stammen kalles også femur, etter lårbenet, og festes i lårbenet med eller uten sement. Tidligere brukte man i Norge nesten utelukkende sementerte stammer, og de usementerte var forbeholdt yngre pasienter. Bruken av usementerte stammer har økt de siste årene, men sementerte stammer er også et godt alternativ i mange situasjoner.
Den mest brukte usementerte stammen i Norge for tiden er Landos Corail, som er en franskutviklet stamme.
Den er laget av titan og dekket av hydroksy appatitt. Titan er et materiale som har to gode egenskaper. For det første har det en viss elastisitet, noe som gjør at den bøyes omtrent like mye som kroppens eget ben. Dette gjør at stammen følger lårbenets ørsmå bevegelser og man unngår en brå overgang mellom en stiv metallprotese inni lårbenet og skjelettet. Vi tror at risikoen for brudd rundt spissen av protesen blir lavere med en titanprotese. Den andre fordelen er at kroppens egne celler har en tendens til å vokse fast i titan. Denne egenskapen til titan ble oppdaget i Sverige og utnyttes i mange situasjoner, blant annet ved bruk av tannimplantater. Corail stammen er dekket av hydroksyappatitt. Dette er et gråhvitt belegg som sprayes på stammen. HA har kjemiske egenskaper som ligner på kroppens skjelett, og dette gjør at bencellene vokser faster i HA dekket.
Corail stammen har en form som passer til de fleste lårben. Kirurgens oppgave er å forberede lårbenets innside med spesielle instrumenter og finne en stamme som passer til hver enkelt person. Prinsippet er at stammen skal ha kontakt med skjelettet over hele stammen, og at hele stammen skal festes til lårbenet. Dermed overføres kraften fra kroppen til hele stammen, like mye øverst som nederst. Dette fungerer som regel fint, men av og til kan man være usikker på om skjelettet har vokst inn i hele stammen, eller om det bare har vokst inn i deler av stammen.
Det finnes andre stammer som fungerer etter litt andre prinsipper. Accolade stammen fra Stryker er også laget av titan, men den er ikke et dekket av hydroksyapatitt.
Derimot har den et område på øvre del stammen som er dekket med porøs titan, mens nedre del av stammen består av en matt titanoverflate. Den porøs delen av stammen er veldig skjelettvennlig, så bencellene vokser inn i et nettverk av hulrom og danner et sterkt feste til stammen. Med denne stammen overføres kraften fra kroppen til stammen øverst på protesen, hvilket kan være en fordel på sikt. Det finns en mengde stammer som jeg ikke har beskrevet her, som varierer i størrelse, form og innsettings teknikk. De senere årene er det blitt utviklet stammer som er svært korte. Fordelen med dem kan være at man sparer ben, og gjør selve operasjonen mindre omfattende. Foreløpig er de lite brukt i Norge, men forskning fra utlandet viser gode resultater. Det er ukjent hvor lang en stamme egentlig må være for å fungere optimalt. Det mest ekstreme er den såkalte resurfacing protesen, der man setter et hode direkte oppå det utslitte hodet. Denne metoden har mange fordeler, men har mange problemer heftet ved seg som gjør at den ikke er særlig mye i bruk for tiden.
Erfaringen er at skjelettet trenger 6 - 8 uker på å vokse ordentlig fast i stammen, og det sies at når protesen først er bengrodd, skal det mye til for at den løsner.