En hofteprotese er et kunstig hofteledd og brukes som erstatning for et utslitt og smertefullt ledd. Vårt naturlige hofteledd består av et leddhode og en skål, og det kunstige leddet er laget for å ligne på et naturlig ledd.
Protesen består derfor av minst to deler, nemlig et hode og en skål. Hodet er som regel festet på en stamme, som puttes ned i lårbenet, men det finnes også hoder som ikke har stammer, men de er lite brukt for tiden. Skålen festes i bekkenbenet. Det finnes mange ulike typer proteser, og de varierer i materiale og form, det finnes ulike måter å feste protesen i benet på.
I Norge er det sterke tradisjoner for å bruke sementerte hofteproteser. Protesen festes da med sement til skjelettet. Sement er et slags lim, som blandes under operasjonen. Mens det er mykt og føles som en pasta, fylles det inn i skjelettet, og protesen presses inn i sementen. Protesen limes dermed fast til sementen og sementen limes fast til benet.
Man kan også feste protesen til skjelettet med usementert teknikk. Disse protesene bankes inn i skjelettet under operasjonen. Etter hvert vil kroppens benceller vokse fast i metallet og protesen blir etterhvert nærmest integretert i kroppens eget skjelett.
På toppen av stammen sitter protesehodet. De fleste moderne proteser har løse hoder, slik at man kan velge ulike størrelser og ulike materialer. Størrelsen på hodet påvirker hvor stabil protesen blir, og til en viss grad hvor bevegelig hofteleddet blir etter operasjonen. Man regner at større hoder gir bedre leddutslag og bedre stabilitet, men ulempen er at store hoder kan gi større slitasje på koppen. Tidligere brukte man temmelig små hoder, men ettersom materialet i koppene har blitt bedre, har man kunne gå noe opp i hode størrelse uten at det har gitt mer slitasje i koppen. Hodene kan også lages i ulike materialer. Det vanligste er metall og keramikk.
Den delen som festes i bekkenet kalles gjerne for protesens kopp, eller acetabulum på fagspråket. De koppene som festes med sement, er laget av polyetylen, som er et plast materiale. De sementerte koppene er gjerne laget av titan. Selve overflaten på koppen kan lages på mange måter for å sikre at kroppens benceller får godt feste i koppen. Disse koppene er gjerne runde og bankes inn i et hulrom som kirurgen har forberedt. Man kan også bruke en kopp med gjenger, som rett og slette skrus inn i skjelettet. De usementerte koppene består gjerne av et skall hvori man kan feste ulike typer foringer. Foringene er tilgjengelige i ulike materialer og former.