Lineren er den delen av hofteprotesen som hofteprotesens hode beveger seg mot. Den er en slags foring, som sitter inne i skallet. Lineren og skallet utgjør sammen koppen, som er den delene av hofteprotesen som sitter fast i bekkenbenet. Omtrent som en såle i en sko, kommer den i flere former og materialer, og kan skiftes når den blir slitt. Lineren har vært den svakeste delen av hofteprotesen, men dette er nå i ferd med å endres.
Hofteprotesen er et ledd, og i et ledd er det bevegelse. Bevegelsen skjer mellom lineren, som sitter fast i bekkenet, og hodet som sitter fast på stammen. Når vi beveger oss, glir hodet mot lineren. I et naturlig hofteledd er det to bruskplater som glir mot hverandre. Dette er vev som er spesiallaget av kroppen for å tåle mye bevegelse. Når brusken blir slitt, får vi artrose også kalt slitasjegikt, og når dette gir store plager, kan leddet skiftes med et kunstig hofteledd. I hofteprotesen kan selve glideflaten utgjøres av ulike materialer i ulike kombinasjoner. Det vanligste er at hodet er laget av metall og lineren av polyetylen, som er en slags plastikk. Lineren har alltid vært et svakt punkt, ettersom det har vært den myke delen av leddet. Etter års bruk sliter metallhodet på plastikken.
Slitasjen gjør at deler av plasten slites bort i form av små partikler. Plastpartiklene kan gi betennelsesreaksjoner i vevet rundt koppen slik at benet spises opp og koppen løsner. I tillegg gir plastslitasjen en dårlig og ustabil leddhule og protesen kan bli ustabil. Fram til årtusenskiftet hadde vi plast som ble slitt med ca 0,1 mm i året. På 20 år ble dette ca 2 mm slitasje, noe som blir sett på som kritisk, og ofte forårsaket en ny operasjon. I enkelte proteser kunne dette komme langt tidligere, og mange proteser måtte reopereres etter bare 6 - 10 år. Den siste generasjonen plast er mye sterkere, kanskje 5 - 10 ganger sterkere. Forskning viser at reoperasjoner på grunn av plasjtslitasje er kraftig redusert, men problemet er ikke helt borte.
Man har i flere omganger forsøkt å bruke metall i lineren, men dette har vist seg å være veldig problematisk, og man har stort sett gått bort fra det.
Keramikk er meget slitesterkt og har vært brukt i hofteproteser siden 90-tallet. Keramikken kan brukes både på protesehodet og som liner, og siste generasjonen keramikk kombinerer stor slitestyrke med stor bruddstyrke. I tillegg har den svært lav friksjon, og det er nærmest umulig å påvise slitasje i et keramikkledd. 
Tidligere har det vært en liten, men jevn forekomst av keramikkhoder og linere som har knust inne i leddet. Det er en uheldig komplikasjon som alltid fører til ny operasjon. I tillegg har hofteledd som både har keramikkhode og liner hatt en tendens til å lage lyder. I enkelte tilfeller har det vært lyder som både pasient og omgivelser kan høre omtrent ved hvert eneste skritt (squeeking). Dette er blitt redusert med nye materialer og bedre operasjonsteknikk, og jeg har aldri hatt en pasient som har vært veldig plaget av dette. Den siste generasjonen keramikk som brukes har en ekstremt lav risiko for brudd, og mange av oss mener at dette er framtidens ledd.