Hvor lenge varer en hofteprotese?

Årets rapport fra proteseregisteret kom i juni og inneholder en mengde interessant informasjon.

Registeret ble startet av norske ortopeder håp 80 tallet og inneholder data fra 1987. Registeret startet som som et register for hofteproteser, men er gradvis blitt utvidet og består nå egentlig av fire registre, men det er leddproteseregisteret som er mest interessant for protesekirurger.

Norske ortopeder fyller ut et skjema etter hver proteseoperasjon som sendes til registeret med detaljert informasjon om den protesen som ble satt inn, men også noe informasjon om årsak til operasjon, pasientens helsetilstand og noen få andre operasjonstekniske fakta. Opprinnelig var hovedfokus å registrere de forskjellige protesetypene som ble brukt i Norge for å luke ut dårlige proteser. Man tenkte at det ville være lettere for et sentralt register å oppdage dårlige produkter enn det ville være for en enkelt sykehusavdeling.  Alle skjema som fylles ut inneholder også informasjon om pasienten, inkludert 11 sifret personnummer. Hvis da pasientene blir operert på nytt med utskiftning av protesen, vil dette også registreres, og registeret vil kunne beregne varigheten av protesen. Ved hjelp av spesielle statistiske analysemetoder kan man lage kurver over varigheten til hver enkelt protese og kunne se hvor lenge protesen «overlever». Vi kaller dette for overlevelseskurver, og når dette kobles til operasjonsteknikker, pasientens alder, kjønn og helsetilstand, kan vi få mye spennende informasjon. 

Denne figuren er hentet fra årets utgave av rapporten. Den viser en oversikt over alle hofoteproteseoperasjon utført i Norge siden 1987. Operasjonene er delt inn i seks tidsepoker, og figuren viser at ca 70 prosent av protesene som ble satt inn for 30 år siden er fortsatt på plass. Hvis vi ser på 20 år, kan man se at i underkant av 70 prosent av protesene fra 1991-93 er på plass mens nærmere 80 prosent av protesene fra epoken før (1987-90) og etter (1994-98) har overlevd. 1991 - 93 var altså en dårlig periode og skyldes bruk av en sement som ikke var så bra som vi trodde (Boneloc).

Den øverste kurven er altså den beste, og viser at norske ortopeder og proteser er blitt bedre, men det kan se ut for at framgangen har stoppet opp og at perioden vi nå er inne i foreløpig ikke er bedre enn foregående periode.

Det skjer mye i norsk protesekirurgi for tiden med store endringer i valg av type proteser og operasjonsmetoder. Bruken av sementerte proteser har øket kraftig, og siden 2010 har vi også fått de fremre operasjonstilgangene. Komplikasjonene endres også over tid, og særlig reoperasjoner på grunn av infeksjon har øket kraftig. 

Ønsker du å lese mer om dette, bør du følge med på denne bloggen, og i tillegg anbefales Rapporten som du finner på nrlweb.ihelse.net. 


Utskrift   E-post