Sementert eller usementert hofteprotese?

Sementert eller usementert hofteprotese?

Ved sementert teknikk festes hofteprotesen til ben ved hjelp av sement. Kirurgen forbereder benet for innsetting av sement ved å fjerne dårlig ben, brusk og betent vev. Sementen lages under operasjonen ved å blande væske og pulver, og den blir til en ganske myk pasta. Mens den fortsatt er myk sprøytes den inn i benet, og etter noen minutter settes protesen inn i sementen. 

Under en hofoteproteseoperasjon foregår dette vanligvis i to stadier. Man gjør koppen først og deretter stammen. Sementen blandes derfor i to seanser. Når protesen settes inn i sementen har man mulighet for å finjustere stillingen til protesen både hvor langt ned man setter en stamme og vinkler man setter den inn i. I løpet av ti minutter er sementen helt stiv, og det er da ikke mulig å gjøre flere justeringer. Sementen har da trengt inn i porer og uregelmessigheter i benet og sitter svært godt fast i benet. I tillegg er protesen nærmest limt fast i sementen. 

Vanligvis tar man et røntgen bilde av protesen dagen etter operasjonen, og hvis man da ser at protesen ikke er kommet helt perfekt på plass, er det en stor jobb å bytte protese hvis den er sementert fast.

Den største ulempen med sementerte proteser anser man er at de har større sjanse for å løsne med tiden. Derfor har man tenkt at usementerte proteser er best for de yngre og sementerte proster best for de eldre. Mange forskningsstudier støtter tanken om å bruke sementerte proteser på eldre pasienter, og norske anbefalinger er nå tydelige på at man bør bruke sementerte proteser særlig på kvinner over 75 år. Dette gjelder stammen/lårbensprotesen. Det er særlig frykten for at benbrudd i området rundt protesen er hyppigere ved usementert enn ved sementert protese i lårbenet som ligger bak denne anbefalingen. 

Med alderen svekkes kvaliteten på skjelettet og benskjørhet blir vanligere. Som ortopeder opplever vi at eldre mennesker har mykere ben i bekkenet og tynnere ben i lårbenet. Dette kan gjøre det vanskelig å få godt feste for usementerte proteser, og sementerte proteser kan da være et godt alternativ. Likevel ser vi også at mange eldre har vært god benkvalitet, og derfor bruker mange ortopeder usementerte proteser i de fleste tilfeller, også blant eldre.

Nasjonalt kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd gir hvert år ut en rapport (nrlweb.ihelse.net) som er tilgjengelig på nettet og gir et vell av interessant informasjon. Den inneholder informasjon om bruken av proteser, teknikker og resultater av proteseoperasjoner for mange år tilbake. Noen av dataene publiseres også på myndighetenes portal for kvalitetsregistre, og her finner man også en rankingliste over hvordan sykehusene etterlever anbefalingene blant annet om bruk av sement.

Så hva er best? Sementert eller usementert? Forskningen tyder på at usementert er bedre hos yngre, mens sementert er like bra eller bedre hos eldre. Jeg synes kirurgen bør vurdere hvert enkelt tilfelle og gi den beste behandlingen for den enkelte. Og dette forutsetter at kirurgen behersker begge teknikkene!

 

 


Utskrift   E-post