Alt du trenger å vite om kneoperasjoner

Blodtomhet

Blodtomhet

Når du skal opereres med kneprotese, har kirurgen gjort en rekke valg som angår deg. Som regel er det knyttet til rutiner på sykehuset, og som pasient kan man ikke alltid påvirke hva som skal skje. Men det kan være smart å vite noe om det, slik at du kan stille de rette spørsmålene.

Kirurgen har vanligvis bestemt seg på forhånd om han eller hun skal benytte blomtomhet. Blodtomhet er en teknikk der det blir lagt en mansjett rundt låret. Mansjetten fylles med luft og klemmer av alle blodårene.

På den måten kommer det ikke blod inn i operasjonsområdet. Det samme skjer når du får målt blodtrykket, og mange som har fått opplæring i førstehjelp vet at man kan stanse store blødninger ved å snurre noe hardt rundt en arm eller et ben. Under kirurgiske inngrep er det en fordel fordi kirurgen ikke forstyrres av blødning og får bedre oversikt over operasjonsområdet. Ved kneproteseoperasjoner har det vært vanlig å benytte blodtomhet, men de senere årene er det mange av oss som har sluttet å bruke det. Og det går en debatt blant ortopeder om blodtomhet. Så hva er argumentene?

En mansjett rundt låret er ekstremt smertefull, og ingen holder ut det i mer enn noen få minutter uten bedøvelse. Under en kneoperasjon sitter mansjetten på i 1 -2 timer, og dette gir smerter som varer lenge etter at operasjonen er avsluttet. I praksis ser man sterke lårsmerter i 1-3 dager i tillegg til de vanlige smertene fra de opererte kneet som alle får. Etter hvert avtar lårsmertene og blir gradvis borte. I denne periode er det vanskelig å bøye kneet fordi lårmuskelen er vondt og noen ganger umulig bruke på grunn av smerter. Man trenger ekstra smertestillende, som i seg selv kan gi bivirkninger, og opptreningsprosessen blir forsinket. Ofte blir man skrevet ut fra sykehuset før lårsmertene har gitt seg, og man har ikke fått noe utbytte av fysioterapi på sykehuset. 

Min erfaring er at det er viktig å komme i gang med trening tidlig, særlig trening på å bøye, og derfor sluttet jeg å bruke blodtomhet for flere år siden og har ikke angret. Det er ikke vanskeligere å operere, men man må kunne anatomi og vite hvor de viktige blodårene er. Gevinsten er at pasientene har mindre vondt etterpå. Se på dette bildet. 

Denne mannen ble operert på morningen, og jeg tok bildet sent på ettermiddagen da jeg gikk kveldsrunden. Han har ingen smerter i låret, og kan bøye kneet helt for egen maskin. Veldig få pasienter hadde så god funksjon så fort da jeg brukte lårmansjett, men jeg ser det stadig vekk med den teknikken jeg bruker nå. I likhet med mange andre setter jeg lokalbedøvelse i kneet under operasjonen, noe som gjør at man har det ganske bra den første tiden etter operasjonen. De smertene man får etter bruk av lårmansjett, sitter jo utenfor kneet og er vanskelig å lindre med mindre man bedøver hele benet. 

Kneprotese er i seg selv en operasjonen som gir mye smerter og krever mye av deg som blir operert. Opptreningen er ofte tøff. Derfor synes jeg at kirurgen skal velge metoder som gir mindre smerter, ikke mer, og særlig viktig er det å redusere smertene den første tiden etter operasjonen.

Halden Ortopedi og kirurgi

Nettsiden KB Ortopedi drives av Dr. Kristian Bjørgul, spesialist i ortopedisk kirurgi og idrettsmedisin. Han driver nå klinikken Halden Ortopedi og kirurgi.

Bjørgul har lang erfaring med kne- og hofteproteser og spesialistutdannelse fra USA. Han har også publisert en rekke fagartikler innen disse områdene. 

 

Org.nr. 818 420 722